Tid for å høste av Oslo Telefonikernes formidable innsats
- Hanne Aspelund
- Nov 7, 2015
- 3 min read
Vi er nå midt inne i hektisk produksjonstid. Vi har holdt på lenge med å tilrettelegge, øve og forbedre. Nå er vi inne i aller siste fase – det er nå tretten dager igjen til første ordentlige og store konsert sammen med Erik - på hjemmebane. Vi har vært i Ungarn og sunget våre to beste konserter i historien etter jeg begynte i koret for omtrent 12 år siden. Det lover godt for gode resultater når vi kommer til 14. november og vi skal opptre for de som betyr noe for oss!
Vi skal synge fem sanger sammen med Sandvika musikkorps, og tre av de skal Erik dirigere. De to andre skal Trude, korpsets dirigent ta. Så har vi en tilsvarende lang avdeling som bare er acapella. Oss og Erik.
Vi er spente – det er mye arbeid som ligger bak det vi nå skal presentere. Vi skal synge Bohemian Rhapsody – det har vi gjort før. Både som kor bak mangen et piano og én gang sammen med korpset. 30. august opptrådte vi sammen på Sandvika byfest. Det ble litt så som så; nå er vi bedre forberedt og det blir forhåpentilgvis et godt resultat. Vi skal synge Våren av Grieg som vi har jobbet med nesten helt siden Erik begynte hos oss i februar. Den er vakker og krevende, og vi har utsatt første fremføring av den som var planlagt i Ungarn. Vi var ikke klare da. Vi håper vi er klare nå. Og at korpset også er like klare. Vi skal synge Slavekoret, Verdis fantastisk lille verk som vi nesten ikke har jobbet med. Likevel blir det flott. Ikke veldig avansert, men vi skal tross alt synge originalarrangementet, så det blir så bra som det kan bli! Teksten er kanskje det vanskeligste her. Italiensk og mange buer og aksanger. Også den tar vi sammen med korpset. Vi skal også være så levende at vi kan vise frem selveste livsrytmen. Vi skal ha med tre av korpsets instrumenter på The Rhythm of Life, pluss Erik på saksofon. Det kommer til å bli fantastisk flott, i et godt og trygt driv. Det er en krevende sang og vi har jobbet med den siden i vår. Den ble framført i Ungarn, så nå har det vært mest finpussing av den. Vi jobber med å lage uttrykket mykere, mer legato, mer tekst, mer dynamikk. Det ble en helt utrolig flott og spennende lyd med de blåserne vi hadde med på forrige øvelse med korpset. Livsrytmen ble med dette markant endret; sterkere, mer krevende lydmessig og mer sammensatt.
Til konserten er det bare å invitere venner og bekjente, naboer og kollegaer, kjernefamilie og mer perifer familie. Dette blir en flott konsert! Vi skal ha lydanlegg med egen lydmann (Geir); vi skal stå på trabulanter og vi skal være flotte og sorte med blå skjerf og slips. Vi skal ha en hel konsert fullstendig uten et piano involvert – det blir annerledes og spennende. Og vi skal synge alt det vi makter, det skjerf og dresser kan tåle.
Konserten blir flott. Kanskje vil taket i kirken løfte seg, hjertene på benkene nedover kirken vil åpne seg og litt av det vi skaper vil sive rett inn. Live musikk er alltid her og nå, det er spennende og det er intenst, og koret kommer til å gjøre det beste som vi kan. Og da blir moro og sinnsykt gøy. Og da kan konserten igjen gå inn i historien som det beste vi hadde prestert til da. Selv om det alltid er noe som kan ikke blir helt perfekt og noe alltids kan gjøres enda litt bedre. Men det spiller ingen rolle, for vi visste at vi ga alt. Og akkurat dét gir alltid en fantastisk opplevelse for publikum. Det er nemlig derfor man går på konsert - for å være der for å kunne ta imot det som rettes mot hjertene i salen. Og akkurat dét er jeg sikker på at vi kommer til å gjøre!
God konsert, folkens!
Kommentare